Dødfødte tekster og hvordan du blåser liv i dem

En uklar tekst er en dødfødt tekst. Her får du tips til hvordan du vekker den til live ved hjelp av prinsipper for klart språk.

Alle tekster har et formål, om det så er å informere, inspirere, underholde eller selge. En tekst kan ikke gjøre noe av dette hvis den ikke først blir forstått av leseren. Teksten er dødfødt. 

Det er en av grunnene til at et klart språk er viktig i kommunikasjon. Her kan du lese mer om hva klarspråk er, og hvorfor bedriften din trenger det.

Unngå kunnskapens forbannelse 

La oss først røske litt i roten til ondet. Hovedårsaken til at mange skriver uklare tekster, er fenomenet som kalles kunnskapens forbannelse. Høres skummelt ut, og det er det også. Denne forbannelsen kan nemlig ta knekken på teksten din allerede ved fødselen. 

Kunnskapens forbannelse er et paradoks. Som regel vet du mer om temaet du skriver om, enn det leseren din gjør. Man skulle jo tro at det var en fordel. Men når du sitter på mye kunnskap på et felt, er det vanskelig å se for seg hvordan det er å ikke ha kunnskapen. Dermed er det også vanskelig å skrive til de som mangler den. 

Første leksjon i Klarspråk 101 er altså å innse at leseren ikke nødvendigvis kan det du kan – og justere språket deretter. 

Hva vil du? 

Neste steg blir å finne ut hva og hvor du vil med teksten. Uten å vite det skyter du i blinde. Skal du informere om noe? Eller få folk til å kjøpe et produkt?  

Forsøk også å meisle ut hovedbudskapet. Det avgjørende argumentet eller det nye som leseren absolutt må få med seg og huske. Gjør dette momentet til tekstens Rom. Alle veier skal føre hit. Har du målet klart for deg, unngår du å føre leseren inn på blindveier og trauste rasteplasser underveis. 

Tripp, trapp, klarspråk 

Tekstens tre nivåer 

Når du har gjort deg opp tanker om tekstens formål og hvor du skal legge den språklige lista, kan du begynne å se på selve teksten. 

En tekst har grovt sett tre nivåer:

  • Ordnivå
  • Setningsnivå
  • Tekstnivå

Du bør legge inn en innsats på alle tre for at leseren skal henge med i svingene. Er strukturen og setningsoppbyggingen rotete, spiller det jo liten rolle om ordene er krystallklare. La oss begynne på ordnivå.

Bruk enkle, konkrete ord 

Et vanlig symptom på en dødfødt tekst er tunge fagord. Fagord fungerer sikkert fint i fagkretsen din. Men skal du skrive tekster som uinnvidde også skal lese, bør du legge yrkessjargongen fra deg. 

Finn heller enklere og mer konkrete ord, selv om de kanskje ikke er like faglig presise eller dekkende.

Husk at du ikke skriver for sensor. For oss dødelige er det for eksempel lettere å forholde seg til ordet klasserom enn læringsarena

Et klasserom skaper assosiasjoner i hodene våre, fordi vi vet hvordan et klasserom ser ut. Tavler, pulter, elever og så videre. Skal vi forestille oss en læringsarena, blir det fort verre. Da fester det seg heller ikke like lett, og faren er større for at vi faller av teksten. 

Synes du det er vanskelig å finne gode erstatningsord, bruk synonymordboka for det den er verdt. Og må du bruke et faguttrykk, husk å forklare det første gang du bruker det.

Skriv framtunge setninger 

Begynn setningen med det som er viktigst å fortelle. Som regel vil det være subjektet (den eller det som gjør noe) og verbalet (det som gjøres). Heldigvis er denne ordstillingen også hovedregelen i norsk, men iblant møter vi setninger som dette: 

På grunn av flytting av utsalgssted fra Stortingsgata til Trondheimsveien i løpet av sommeren, er nå samtlige varer på 70 % rabatt. 

Snur vi setningen på hodet, kommer den viktigste informasjonen først. Skjærer vi av litt daukjøtt og gjør setningen aktiv, blir den enda bedre:  

Nå får du 70 % rabatt på alle varer siden vi flytter til Trondheimsveien i sommer.

Gjør teksten logisk og luftig

For nettekster er klart språk gjerne synonymt med en klar struktur.

Tekster på data og mobil leses ofte ikke – de scannes. Øynene skummer over teksten på leting etter godbiter, ofte i et F-mønster. Leseren begynner altså øverst til venstre og scanner mot høyre før øynene hopper nedover siden. Den viktigste informasjonen bør derfor stå først i teksten.

Det høres jo logisk ut, men denne regelen syndes det stadig mot – ofte fordi skribenten har behov for å utrede eller forklare før konklusjonen serveres.

Still deg spørsmålet: Hva vil jeg at leseren skal vite eller gjøre etter å ha lest teksten? Skriv dette først, så kan du heller utbrodere senere.

Etter å ha scannet ferdig øverst, fortsetter leserens øyne nedover siden. Der trenger de raskt en ny knagg for ikke å falle av. Slike knagger kan være:

  • Mellomoverskrifter
  • Uthevede ord eller fraser
  • Avsnitt 
  • Punktlister

Disse knaggene tilfører i tillegg teksten luft, slik at du unngår å skremme vekk leserne med en vegg av tettpakket tekst. Hvitt tomrom er ikke farlig – tvert imot gjør det leseropplevelsen bedre. 

Hva nå? 

Har du brukt enkle ord, skrevet det viktigste først og gjort teksten luftig og logisk, har du sannsynligvis reddet teksten din fra en tragisk død. Men et klart språk er selvsagt ikke alt – teksten trenger også personlighet. En egen stemme. 

Det kan du lese mer om her.

//Magnus 

Trenger bedriften din hjelp med klarspråk? Send oss en melding!

This contact form is deactivated because you refused to accept Google reCaptcha service which is necessary to validate any messages sent by the form.
Magnus Liøkel

Magnus Liøkel

Tekstforfatter